Ålhytta 40 år, 1966-2006

Ål Hyttebygg ble etablert i nybygde lokaler ved Gullhagen i Ål i 1966. I oppstarten besto aktiviteten av produksjon og salg av håndlaftede hytter med byggmester Asle Bøygard som produksjonsleder.

 

Samtidig med etableringen av Ål Hyttebygg, ble det utlyst en arkitektkonkurranse i regi av Ål Tiltaksråd ved formann Håkon Berg. Ål Kommune ønsket å kåre det beste fritidshuset med hensyn til bl.a. arkitektur, fleksibilitet og enkle utvidelsesmuligheter.

Over 160 deltagere sendte inn sine forslag, og publisiteten rundt konkurransen enorm. Det var ikke så vanlig med arkitektkonkurranser om fritidshus på den tiden.

 

Førstepremien gikk til Turid Haaland med hytta ”Bete Beitski”. Andre premien gikk til arkitektkontoret Lund og Slaatto med hytta ”Stev om stav og stolpe”. Ål Kommune solgte rettighetene til begge hyttene til Ål Hyttebygg, og det ble begynnelsen på et møysommelig arbeid for å tilrettelegge hyttene for fabrikk produksjon.

 

Arkitekt Jon Haug hos Lund og Slaatto videreførte arbeidet med hytta Stev om Stav og Stolpe og tegnet den om til det vi i dag kjenner som Ålhytta. Han har meget entusiastisk videreutviklet produktet og vært med på regulering og opparbeidelse av hyttefelt, inntil han ønsket å gå av med pensjon for litt tilbake. Jon Haug har bidratt til at Ålhytta er den ferdighytta som har fått mest anerkjennelse gjennom tidene.

 

Utviklingsarbeidet tok tid og var tilsvarende kostbart. I oppstarten bygget Ål Hyttebygg hver hytte etter arkitektens spesifikasjoner. Hytta ble ferdigstilt med innredning og utstyr som var tegnet av den respektive arkitekt. Da hytta sto ferdig, flyttet arkitekten inn sammen med sentrale personer som prøvde ut produktet i noen dager. Resultatet var gjerne et brev fra arkitekten med en 10-20 punkter som måtte forbedres for hver gang.

 

 Ål Hyttebygg slet med røde regnskapstall i flere år. Dessverre var det ingen mulighet til økonomisk bistand fra det offentlige på den tiden. Daglig leder Sigurd Kirkebøen måtte stadig trøstet aksjonærene med at ”heldigvis tapte vi mindre penger i år enn vi gjorde i fjor”. Firmaet var på rett vei.

 

Bete Beitski ble som eneste norske hytte tildelt Designprisen, og Ålhytta, samt mye av innredningen tegnet av Jon Haug, ble tildelt Merket for God Design. Gradvis ble hyttene fra Ål kjent over hele landet, og de ble presentert i forskjellige tidsskrift som Bonytt, Hytteliv og tilsvarende magasin i Danmark, Sverige, England, Italia osv.

 

Etterspørselen etter hyttene vokste, og fabrikken utvidet flere ganger. Det var ikke nok til å dekke etterspørselen, og løsningen ble at Jølster Bygg i Sogn og Fjordane ble lisensprodusent. Noe senere ble det inngått avtaler med Treschow Fritzøe i Larvik om produksjon av Bete Beitski, og med Mathiesen Eidsvold Verk om produksjon av Ålhytta. Lisensprodusentene måtte levere hyttene med innredning fra bedrifter Ål Hyttebygg kontrollerte. Det førte til en positiv utvikling for både Hallingmøbler og Hemsedal møbler.

 

Etter hvert ble hyttemarkedet i Norge ustabilt, og produksjonen på Eidsvoll og Larvik stoppet opp. Det førte til en del eksport til utlandet, særlig til resten av Skandinavia, men også til Japan, Kina, Island, Grønland og Tyskland. Både Ålhytta og BeteBeitski ble produsert på lisens i Danmark. Men Ålhytte systemet var fleksibelt og egnet seg også godt til andre byggverk. I perioden med lite hyttebygging, ble det desto flere hus, bibliotek, arkitektkontor, museum, kafe, forsamlingshus, garasje, barnehage osv.

 

For ca 25 år siden var Ål Hyttebygg med på å etablere en produksjonsbedrift for Bete Beitski i Valdres, og en lisensprodusent for Ålhytta i Sirdal/Stavanger. Begge disse bedriftene har utviklet seg bra.

 

Design, fleksibilitet og nærhet til naturen utenfor har alltid vært Ålhyttas varemerke. Så er det også arkitekter og ingeniører som har vært den største kundegruppen til Ålhytta. Ålhytta har fått svært positiv omtale i Statens Byggeskikkutvalg. I en kåring utført av VG i forbindelse med årtusenskiftet, ble Ålhytta kåret til ett av århundrets 30 mest kjente byggverk. Ålhytta er videre utstilt på Norsk Arkitekturmuseum og er beskrevet i bind 7 i Norges Kunsthistorie.

 

Ålhytta har tilpasset seg tidens nye krav til størrelse og komfort, og rundt tusenårsskiftet gjenomgikk hytta en vesentlig oppgradering med hensyn til størrelse på elementene, isolasjon, bæreevne, energi økonomisering, fundamentering og mulighet for skjult elektrisk- og vvs opplegg. Den minimalistisk stilen er mer populær enn noensinne, og vi kan med rette hevde at Ålhytta er en moderne klassiker!